Hun er en av de 7 nabodamene jeg skrev om i forrige innlegg som gjorde småbarnstiden vår så fantastisk gøy.
Jeg satt og så gjennom masse bilder til forrige innlegg, og mimret både hverdagsgleder og ferier vi hadde sammen, og nå er hun borte!!!!!!! Det finnes ikke ord. Nå er det 4 barn som ikke lenger har mammaen sin, en mann som har mistet sin aller kjæreste. Familien rundt henne og venner som kommer til å savne det mest gjestfrie mennesket i gaten!
Alle tankene mine går til de som sitter igjen med et dypt savn.
Tårene presser på hele dagen, og det var ikke lett å sitte på jobb idag. Måtte få ut litt tanker, så jeg skrev et dikt:
Stopp verden!
Hva er det som skjer?
Min kjære venn,
Du finnes ikke mer!
Så vanskelig å fatte,
Jeg vil ikke høre!
Jeg nekter å tro.
Hva mer kunne vi gjøre?
Ditt herlige smil,
Jeg har mange minner.
Håper du lykke
i himmelen finner.
Stopp verden,
Hjertet mitt blør!
Ingenting kommer
Til å bli sånn som før!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar